Stadig mer søppel og tapte fiskeredskaper havner i havet, men lite blir fjernet.
På verdensbasis havner årlig rundt 6,4 millioner tonn søppel i havet, og hele 80 prosent kommer trolig fra land. Plast er den største miljøtrusselen og utgjør 70 prosent av alt avfall i havet. Plast og annet motstandsdyktig materiale kan bli i havet i hundrevis av år. Plastposer, tomflasker, emballasje og filtersigarettsneiper utgjør en betydelig risiko. 15 prosent av søppelet flyter rundt på havoverflaten, 15 prosent blir skylt i land på våre strender, mens hele 70 prosent synker ned og blir lagret på havbunnen. Forskning viser at tilførsler av søppel til havet vil stige ytterligere med 70 prosent frem mot 2030.
Til tross for at store deler av skjærgården ryddes hver vår av Skjærgårdstjenesten, er det ikke kapasitet til grundig rydding av ilanddrevet avfall. Strandrydding av ilanddrevet avfall må få større oppmerksomhet.
Oslofjordens Friluftsråd ser behov for strandrydding utover det Skjærgårdstjenestens utfører:
Strandryddingen fram til nå har fjernet marint søppel som har drevet i land i løpet av vinteren. I tillegg til plast finner vi trevirke, metall, glass, gummi, tekstiler og lignende som transporteres med havstrømmene. Strandryddingen har kommet friluftslivet til gode og høynet det estetiske bildet. Men mye av søppelet utgjøres av små fraksjoner, noe som gjør det vanskelig og tidkrevende å samle inn. I tillegg blåser fiskegarn, plastposer og emballasje vekk og fester seg i vegetasjonen over et større område – ofte et stykke fra sjøen. Skjærgårdstjenesten har sjelden hatt tid og kapasitet til å rydde dette. Det er særlig plastartikler som er et enormt problem, og problemet blir enda større om vi ikke fjerner plasten som flyter i land før det fragmenteres og tilbakeføres til havet som mikroplast. Alt fast materiale som stammer fra menneskelig aktivitet som havner i det marine miljøet, kan være en trussel. Man har dessuten bare ryddet på friområdene. Mange private holmer og strandlinjer er fulle av søppel. Skagerrak er pga. møtet mellom tre havstrømmer, et utsatt havområde hvor søppel samler seg opp. I tillegg har vi også sett at mer vær og vind bidrar til økt tilførsel av søppel til havet.
Hvorfor er dette temaet blitt så viktig nå?
– Avfallet forverrer levevilkårene for dyr og organismer, men kan også true menneskers helse. Nyere forskning viser at plast fragmenteres til stadig mindre fragmenter som til slutt blir mikroplast. Mikroplast kan forekomme i sjøvannet og selv små mengder kan overføre organiske miljøgifter til marint dyreliv. Vi vet at sjøfuglene oppfatter plastfragmenter som mat, og at magene deres er fulle av bl.a. plast og andre fremmedelementer. Nyere studier fra Skottland har også påvist plastfragmenter i magen til sjøkreps. Sjøpattedyr og sjøfugler setter seg fast i line og garnrester. Muslinger filtrerer store mengder vann og på den måten kan de få i seg mikropartikler. Minst 100.000 marine pattedyr, og minst 1 million sjøfugl samt et ukjent antall fisk og andre marine dyr skades eller blir drept hvert år av marint søppel. Det som er nytt og alvorlig for mennesker er at miljøgifter fester seg på overflaten av plastfragmenter. Flere dyr og fugler oppfatter disse små plastbitene som føde, og på den måten kommer giftstoffene inn i levende organismer og næringskjeden.
Tekst: Monika Olsen. Kilde: Oslofjordens Friluftsråd
